Hormonbehandling (MHT/HRT)

Hva er hormonbehandling?

Hormonbehandling i overgangsalderen, ofte kalt MHT eller HRT, er behandling som tilfører østrogen for å lindre plager når kroppens egen produksjon faller [1]. For kvinner som har livmoren i behold, kombineres østrogenet med progesteron for å beskytte livmorslimhinnen.

Hormonbehandling er den mest effektive behandlingen vi har mot moderate til uttalte plager i overgangsalderen, særlig hetetokter, nattesvette, søvnproblemer og urogenitale plager [2]. Den brukes også forebyggende mot beinskjørhet hos kvinner som har høy risiko.

MHT, HRT og menopausal hormonbehandling

Du møter flere navn for det samme. Det kan være forvirrende.

• HRT (Hormone Replacement Therapy) er det opprinnelige engelske navnet, og det mest brukte i hverdagstale.
• MHT (Menopausal Hormone Therapy) er det nyere fagbegrepet, som mange leger og forskningsmiljøer foretrekker. Det signaliserer at det ikke handler om å "erstatte" hormoner du burde hatt, men om å tilføre dem som behandling mot plager.
• Menopausal hormonbehandling er den norske oversettelsen.

Alle tre betyr i praksis det samme. På denne siden bruker vi "hormonbehandling".

Former for hormonbehandling

Hormonbehandling finnes i flere former, og valget avhenger av plager, helse og personlige preferanser [1][2]:

• Tabletter med østrogen, ofte kombinert med progesteron. Tas daglig.
• Plaster som klistres på huden og skiftes en til to ganger per uke.
• Gel eller krem som smøres på huden daglig.
• Vaginal østrogen (krem, tabletter eller ring) som virker lokalt mot tørrhet og urinveisplager. Dette er en lavdose lokalbehandling og påvirker resten av kroppen i svært liten grad.

Plaster og gel går utenom leveren og er ofte førstevalget for kvinner med risiko for blodpropp eller leverproblemer. Tabletter er enkle og billige, men har en litt høyere risiko for blodpropp enn plaster og gel.

Hvem passer det for?

Hormonbehandling er aktuelt for de fleste kvinner med moderate til uttalte plager i overgangsalderen, særlig hvis [2]:

• Du er under 60 år, eller det er mindre enn ti år siden menopause
• Du har hetetokter, nattesvette eller søvnproblemer som påvirker hverdagen
• Du har plager med tørrhet, smerter ved samleie eller hyppige urinveisinfeksjoner
• Du har gått inn i overgangsalderen tidlig (før 45 år)

Hormonbehandling er ikke aktuelt, eller krever særlig vurdering, hvis du har eller har hatt brystkreft, livmorkreft, blodpropp, alvorlig leversykdom eller udiagnostisert blødning. Snakk alltid med legen din om din egen situasjon.

Fordeler

Forskningen er tydelig på flere punkter [2]:

• Effektiv mot vasomotoriske symptomer. Hormonbehandling reduserer hetetokter og nattesvette betydelig hos de fleste kvinner.
• Bedrer søvn og humør. Når hetetoktene gir seg, blir søvnen ofte bedre, og mange opplever at humør og energi følger med.
• Beskytter beinhelsen. Hormonbehandling reduserer tap av beintetthet og forebygger osteoporose i de første årene etter menopause.
• Behandler urogenitale plager. Lokal østrogenbehandling er trygt og svært effektivt mot tørrhet, smerter ved samleie og urinveisplager.

Risiko

Risikobildet er nyansert og har endret seg de siste tjue årene. I 2002 publiserte den amerikanske Women's Health Initiative-studien (WHI) resultater som førte til at mange kvinner og leger ble skeptiske til hormonbehandling. Senere analyser har vist at studien blandet sammen kvinner i ulike aldersgrupper, og at risikobildet er svært annerledes for kvinner som starter behandling tidlig i overgangsalderen enn for de som starter etter 60 år [2].

I dagens forståelse [2]:

• For kvinner under 60 år, eller innen ti år etter menopause, er fordelene generelt større enn risikoene. Dette kalles ofte "the window of opportunity".
• Brystkreftrisikoen er noe høyere ved kombinasjonsbehandling (østrogen pluss progesteron) brukt over flere år. Risikoøkningen er liten i absolutte tall, men reell.
• Blodpropprisikoen er litt høyere ved tablettbehandling, og lavere ved plaster eller gel.
• Hjerte- og karrisikoen er ikke økt for kvinner som starter tidlig, og kan i noen tilfeller være lavere.

Risikobildet er individuelt. Det er noe legen din bør gå gjennom med deg, basert på din alder, helse og familiehistorikk.

Hvor lenge bør man stå på behandling?

Det finnes ingen fast øvre grense. Tidligere ble det anbefalt at behandlingen skulle være "kortest mulig", men i dag legges det mer vekt på individuell vurdering [2]. Mange kvinner står på behandling i flere år, og noen hele livet, særlig hvis de har gått inn i overgangsalderen tidlig.

Hovedregelen er å revurdere behandlingen jevnlig, gjerne årlig, sammen med legen din. Hvis fordelene fortsatt er større enn ulempene, er det greit å fortsette.

Hvordan starte samtalen med fastlegen

Mange kvinner kvier seg for å ta opp hormonbehandling med legen sin, kanskje fordi de tror plagene "ikke er ille nok", eller fordi de har hørt at hormonbehandling er farlig. Det er det ikke for de fleste. Hvis du ønsker å vurdere behandling:

• Skriv ned plagene dine. Hvilke symptomer har du? Hvor ofte? Hvor mye påvirker de hverdagen?
• Ta MRS-testen. Den gir et tall og en oversikt du kan ta med til timen.
• Be om en lengre time. Si gjerne ved bestilling at du vil snakke om plager i overgangsalderen.
• Spør om alternativer. Det finnes flere former, og det er rom for å prøve seg frem.

Du finner også vår fulle artikkel om hormonbehandling som går grundigere inn på beslutningen.

Når bør du snakke med lege?

Ta kontakt med fastlegen din hvis:

• Plagene dine i overgangsalderen påvirker hverdagen, søvnen eller arbeidet ditt
• Du vurderer å starte hormonbehandling og vil ha en faglig vurdering
• Du allerede står på hormonbehandling og opplever bivirkninger eller endringer i plagene
• Du opplever uventet blødning under behandling
• Du har spørsmål om hvor lenge du bør fortsette