Hot flashes

Hva er hetetokter?

Hetetokter er plutselige bølger av varme i overkroppen som oppstår når østrogenfallet i overgangsalderen forstyrrer kroppens temperaturregulering [1]. De er den vanligste plagen i overgangsalderen, og rammer rundt åtte av ti kvinner i en eller annen form [2].

Hetetokter er ikke farlige, men de kan være svært ubehagelige, og over tid sliter de mange ut. Heldigvis finnes det flere ting som hjelper, fra enkle hverdagstiltak til medisinsk behandling.

Hvordan kjennes et anfall?

Et typisk hetetoktanfall starter brått, ofte uten forvarsel. Du kjenner en intens varme som sprer seg fra brystet og oppover mot ansiktet. Mange beskriver det som å bli skylt over av varmt vann innenfra. Andre tegn er:

• Rødming i ansikt, hals og bryst
• Svetting, særlig i pannen og nakken
• Hjertebank
• Lett svimmelhet eller kvalme
• En følelse av indre uro eller angst rett før eller etter

Et anfall varer som regel mellom ett og fem minutter. Etter at varmen har gitt seg, kjenner mange seg kalde og gjerne litt slitne. Hetetoktene kan komme flere ganger om dagen eller bare av og til, og hyppigheten kan endre seg fra uke til uke.

Hvor vanlig og hvor lenge varer det?

Internasjonale tall tyder på at rundt 80 prosent av kvinner får hetetokter i løpet av overgangsalderen [2]. Cirka én av tre opplever dem som plagsomme nok til å påvirke hverdagen.

Gjennomsnittlig varighet er sju til ti år, men variasjonen er stor [3]. Noen er ferdige etter et par år. Andre har plager i over et tiår. For noen kvinner forsvinner hetetoktene helt etter postmenopause, mens andre fortsetter å ha dem av og til resten av livet.

Triggere

Selv om hetetokter ofte oppstår uten åpenbar grunn, er det noen ting som kan utløse eller forverre dem [1]:

• Varme. Varme rom, varme drikker, varme klær, varm mat.
• Alkohol. Særlig rødvin er en kjent trigger for mange.
• Krydret mat. Chili og andre sterke krydder kan sette i gang et anfall.
• Koffein. Kaffe, te og brus med koffein.
• Stress og sterke følelser. Anspente situasjoner, konflikter, eksamenspress.
• Røyking. Røykere har gjerne flere og mer intense hetetokter enn ikke-røykere.

Det er sjelden én enkelt trigger som er forklaringen. Det er ofte kombinasjonen, og terskelen din svinger fra dag til dag.

Hva kan du gjøre i hverdagen?

Disse tiltakene koster lite og hjelper mange:

• Kle deg i flere lag. Lette plagg du kan ta av deg når en hetetokt kommer.
• Hold soverommet kjølig. 16 til 18 grader er en god temperatur for søvn.
• Bruk pustende materialer. Bomull, lin og merinoull er bedre enn syntetiske stoffer.
• Ha en vifte i nærheten. En liten håndvifte i veska eller en stillegående bordvifte på kontoret.
• Begrens alkohol og koffein. Spesielt om kvelden.
• Hold deg i fysisk aktivitet. Regelmessig moderat trening reduserer både hyppighet og intensitet.
• Tren pusteteknikker. Langsom, dyp pust kan dempe et anfall mens det pågår.

Medisinsk behandling

Hvis hetetoktene påvirker søvnen, jobben eller livskvaliteten din, er det god grunn til å snakke med fastlegen din om behandling.

Hormonbehandling er den mest effektive behandlingen mot hetetokter, og reduserer både hyppighet og intensitet betydelig hos de fleste [3]. Den kan tas som tabletter, plaster, gel eller krem. For kvinner som har livmoren i behold, kombineres østrogen med progesteron for å beskytte livmorslimhinnen.

For kvinner som ikke kan eller ikke ønsker hormonbehandling, finnes det også ikke-hormonelle alternativer. Snakk med legen din om hva som passer for deg. Vi har en egen artikkel om hormonbehandling som går i dybden.

Når bør du snakke med lege?

Ta kontakt med fastlegen din hvis:

• Hetetoktene kommer så ofte at de forstyrrer arbeidet eller søvnen din
• Du våkner gjentatte ganger om natten av nattesvette
• Plagene har vart i flere måneder uten å bli bedre
• Du er usikker på om det er hetetokter eller noe annet
• Du opplever andre symptomer i tillegg, som brystsmerter, kortpustethet eller ny hodepine

Hetetokter er ikke noe du må "tåle". Det finnes hjelp, og legen din er et godt sted å begynne.